Søk: Skriv ordet du ønsker å søke etter i feltet til venstre og klikk her.
www.matforsk.no www.nofima.no
In English
Aktuelt Våre tjenester Forskning Publikasjoner Kurs/konferanser Om oss Logg inn

Bygg kroppen med bygg!



Flere saker



Bygg i mat holder deg lengre mett, den fordøyes langsommere og de lange kjedene gir bevegelser til tynntarmen og næring til bakteriene i tykktarmen. Listen over sykdommer bygg har et positivt bidrag til er derfor lang. Amerikanske produsentene har søkt om tillatelse til å merke med fem påstander: ”reduserer risiko for mage og tarmkreft”, ”reduserer risiko for hjerte-kar lidelser”, ”reduserer risiko for diabetes type 2”, ”stimulerer immunforsvaret” og ”bidrar til å redusere risiko for overvekt”. Ikke en dårlig liste.
Publisert: 10/04/2005

Tekst: Einar Risvik
Foto: Kjell J. Merok
 

Denne listen kan spesifiseres ytterligere med hensyn på immunrelaterte sykdommer slik som psoriasis og leddgikt. Totalt inneholder listen over 20 viktige sykdommer hvor bygg har en rolle i prevensjon, forebygging eller behandling.

Antioksidanter
Bygg inneholder et potensielt stort helse og velferdsbidrag til nasjonen. Bioaktive karbohydrater sørger for at maten får både lav glykemisk indeks, samtidig som den stimulerer immunforsvaret. Store mengder antioksidanter sørger også for styrking av immunforsvaret, men gir også beskyttelse mot kreft. Betydningen for vektproblematikken er derfor innlysende.

Knyttet til gamle tradisjoner
I dag brukes imidlertid 95% av bygg som fôr til husdyr. Bygg i dietten er også nært koblet til trauste, tradisjonelle matvarer som ofte forbindes med vår nære historiske fattigdom. Norge overlevde på vassgraut, dårlig byggbrød, flatbrød og grynsuppe. Det vi ikke ser er at denne matfattigdommen er det italienere og franskmenn kaller matkultur. Festmaten har vi begynt å ta tilbake, slik som lutefisk og lammekjøtt, men fattigmaten, som egentlig tilsvarer paella, pizza, pesto, aceto balsamico og risotto har ikke nådd bevisstheten som stolt mat enda. Kunnskapen om at deler av denne faktisk er super helsekost og helt riktig i forhold til trender, og kan brukes som identitetsskaper, ligger fremdeles under overflaten.

Ny renessanse?
Når Matforsk siste år kjørte fram informasjon om bygg og helseegenskaper fikk vi et enormt gjensvar. Hele det siste året har det strømmet på med forespørsler om oppskrifter, informasjon og foredrag. Vi har hatt problemer med å forstå hvorfor dette skjer, men i dag tror vi at det er fordi det slår an mange strenger samtidig. Behovet for å bruke dette som identitetskaper ikke minst. Ønsket om å transformere bygg fra traust fattigmannskost til moderne samtidsmat med sterk helseprofil blir derfor påtrengende. Dette har vi også observert ved at mange har startet innsamling av oppskrifter, fra bygdelag til skoleungdommer og unge entreprenørbedrifter med skole og ungdomsmat som potensielt marked. Henvendelsene og initiativene er mange.

Bygg kan erstatte ris
Bygg som alternativ til eller som ingrediens i moderne trendmat forener ønsket om mat som nytelse, samtidig som dette skal gi positive helsebidrag. I slankedebatten vil byggryn kunne erstatte ris i mange retter, slik som riskrem, risotto, paella og lignende. Resultatet er helsemessig riktig, det bringer maten over i en kategori med lav glykemisk indeks, og gir korrekte politiske signaler om lokalmat, kort transport og utnyttelse av egne ressurser. Til sammen blir motivasjonen sterk og tydelig.

Bekjempelse av fedme
I EU vet man at fedme representerer en utfordring for velstandsutviklingen. Om få år vil de sosiale kostnadene knyttet til konsekvenser av fedme overstige betalingsevnen til de fleste europeiske land. Fra da av vil vi få en reduksjon i velstand, med mindre vi klarer å endre våre konsumvarer i retning av mat som bidrar til vektreduksjon og derigjennom reduserte helsebudsjetter.

Retro i Tyskland
Mat er en viktig kulturbærer. I land med sterke integrasjonsprosesser, slik vi ser i EU, ser vi også at maten som tradisjonsbærer spiller en stor rolle for å gi identitet. Selv i Frankrike ser vi at når Europa blir for europeisk så blir den franske maten viktigere enn noen gang for franskmennene. På denne måten kan de være sanne europeere samtidig som de opprettholder sin egen franske identitet, til og med styrker den. I Tyskland så vi at alle fra øst kastet seg over den vesteuropeiske maten når muren falt. Øl, en tysk identitetsbærer av rang, ble forkastet til fordel for europeisk og amerikansk øl, men ikke særlig lenge. Etter få måneder kom kravet om å få de gamle og kjente øltypene tilbake, men litt seint, for mange bryggerier hadde brukket ryggen i prosessen. I dag er Retro-maten in i Tyskland og den representerer kommunikasjon om at alt faktisk ikke var dårlig i gamle Øst-Tyskland.

Trenger modernisering
Potensialet i norske råvarer er stort. Bygg er en ingrediens som trenger å moderniseres samtidig som historiene skal hentes fram og pusses på. Næringsmiddelindustrien har mye å gjøre for å få dette til. USA er allerede i gang og produktspekteret vokser hver dag. Frokost cerealer, kjeks, wraps, pasta og drikker er et lite spekter. Poppet bygg istedenfor popkorn er min favorittide for tiden, men dessverre har jeg ikke kunnet smake det enda. Det lar seg ikke lage for råvarene er ikke tilgjengelig for meg i butikk. Likevel vil jeg godt kunne forestille meg at snacks-markedet har bruk for en variant med lav GI, som reduserer risiko for kreft, som ikke er fetende, som smaker godt, som gir verdiskaping til den norske bonden, som bidrar til bosettingsmønsteret vårt og som er identitetsskapende norsk og politisk korrekt.

Kontakt: Einar Risvik, forskningsdirektør Matforsk

MATFAGLIG TEMA MED EINAR RISVIK I FROKOST-TV:
Bekjemp bakteriene på kjøkkenet (28. februar 2006)
Trenger eldre mer smak? (31. januar 2006)
Molekylærgastronomi (26. januar 2006)
Vi sanser god smak (12. januar 2006)
Bekjemp bakteriene på kjøkkenet (10. januar 2006)
Unngå matforgiftning på reise (20. desember 2005)
Functional Food - hva er det? (15. november 2005)
Vis meg handlekurven din og jeg skal si deg hvem du er (18. oktober 2005)
Bygg kroppen med bygg (05. oktober 2005)
Antioksidanter, kroppens politi (29. september 2005)
Kvinner og menns sensoriske preferanser (20. september 2005)

RELEVANTE SAKER:
Bygg er bra!
Hva er det med bygg?


Tilbake        Skriv ut siden

Matforsk AS - Osloveien 1 - 1430 Ås - Tlf: 64 97 01 00 - Faks: 64 97 03 33 - post@matforsk.no - Redaktør: Mette Risbråthe